Supportercupen 2011

Lørdag 4. juni var det duket for vårens vakreste eventyr på Snarøya Idrettsanlegg utenfor Oslo. Til tross for noen skader og forfall helt på tampen, skulle 10 spillere bevare Stoke Citys ære i den 21. utgaven av Supportercupen. Rune Lerbak og Espen Endal skulle egentlig også ha vært med på laget, men Rune ble satt ut av sykdom og Espen brakk ankelen noen dager før cupen skulle brake i gang, men de 10 som var klare til kamp var en fin blanding av gamle og unge supportere. I tillegg til de 10 spillerne, var også Stoke City-legenden Terry Conroy og kona Susan på plass samt et titalls ivrige supportere.

Og for en dag dette skulle utvikle seg til å bli. Været var absolutt så fantastisk som du kan få det her i det kalde nord. Strålende sol, null skyer, litt sval vind og godt over 20 grader i skyggen, la forholdende til rette for at dette skulle bli “en fin dag for fotball” som NRK-legenden Arne Scheie ville ha sagt. Stoke City ble trukket i gruppe med Liverpool2, Cheltenham og Wigan og alle kampene til Stoke skulle bli spilt på en improvisert gressbane på baksiden av selve idrettsanlegget. Grunnet ekstra stor påmelding til denne utgaven, utvidet Supporterunionen antall lag fra 40 til 44. Vanligvis skulle alle kampene ha blitt spilt på kunstgressbanene til Snarøya Idrettsklubb, men Stoke var litt uheldige og ble derfor nødt til å spille på en improvisert gressflekk som nok heller hadde passet bedre til potetdyrking enn til fotball. Men med et så fantastisk vær hadde vi ingen grunn til å klage.

Supportercupgeneral Svein “TP” Nilsen samlet spillerne til et taktisk møte før den første kampen mot Liverpool2 klokka 10:15. Stoke skulle denne dagen spille i en litt ukjent stil med en 2-3-1 formasjon med to knalltøffe midtstoppere bak og en stor spiss på topp. Bakerst i mål hadde vi evigunge Henning “Banks” Tell. I forsvar startet Svein “TP” Nilsen med Shawcross og Huth i form av Snorre Felldal og Richard Prestegård. På topp i den første kampen startet vi med unge Ruben Nielsen og på midten startet Simon Disch, Sigurd Rosted og Nicolai Nilsen. På benken startet veteranene og jokerne Svein Nilsen, Knut Ole Rosted og Inge Løvåsen. Takitkken var klar. Det skulle slås lange baller opp mot spissen, kastes lange innkast(etter litt tørking av ball med håndkle) og innsatsen i duellene skulle være på topp, men hovedpoenget var som det har vært i alle år. Vi skulle ha det morro!

Etter litt haltende oppvarming og uttøying av stive muskler var vi klare for første kamp mot Liverpool2. Det skulle etter hvert vise seg å bli en jevnspilt kamp med lite kvalitet. Mye av skylden for det sviktende storspillet, må potetbanen vi spilte på ta på sin kappe. Stoke var bunnsolide bakover og stoppet Liverpool hver eneste gang de prøvde å komme seg gjennom. Midtbanen jobbet knallhardt og på topp jaget spissen slik en ekte spiss skal. Dessverre klarte vi heller ikke skape så mange sjanser og første kamp endte 0-0. I den andre kampen i gruppa spilte Cheltenham og Wigan 1-1.

Andre kamp var mot Wigan på den samme gressbanen. Dette var en kamp hvor det er et mirakel at ikke Stoke klarte å score fra åpent spill. Skuddene og headingene haglet mot Wigan-målet, men i mål stod en keeper som i den kampen hadde sitt livs kamp. Han reddet alt som kom i sin vei om det så var langs bakken, i hjørnet eller oppe i krysset. Hadde Wigan-trener Roberto Martinez vært vitne til kampen, spørs det om ikke Ali Al-Habsi måtte ha funnet seg i å bli andrekeeper. Det så ut som det nok en gang skulle bli 0-0, men fem minutter før slutt handset en Wigan-spiller klart inne i feltet og det ble blåst straffe til Stoke. Richard Prestegård gikk frem for å ta straffesparket, og sendte keeperen til venstre og satte ballen i mål via det høyre hjørnet. Stoke vinner fullt fortjent 1-0.

I den andre kampen i gruppe i runde to, spilte Liverpool2 og Cheltenham 1-1 og gruppa var fortsatt helt åpen. Stoke skulle avslutte mot Cheltenham, men først skulle Liverpool2 og Wigan spille og de spilte 0-0. Stoke hadde dermed en gylden mulighet til å gå videre. I Supportercupen går de 11 gruppevinnerne videre samt de fem beste toerne i hver gruppe. Stoke stod nå med fire poeng etter to kamper og trengte dermed uavgjort for å gå videre. Svein “TP” Nilsen var klar i sin sak før siste kamp. Vi skulle ikke slippe inn mål, og det gjorde vi heller ikke. Bakerst stengte Henning “Banks” Tell målet fullstendig med en rekke verdensklasseredninger. Framover på banen greide ikke Stoke å score denne gangen heller, men kampen endte 0-0 og Stoke gikk videre til utslagsrundene etter å ha scoret ETT mål på tre kamper, men til gjengjeld uten å slippe inn et eneste ett. Altså i samsvar med Tony Pulis’ filosofi.

I 16-delsfinalen ble Stoke trukket mot en annen gruppevinner, og Stoke City skulle møte Exeter2. Denne kampen skulle bli spilt på en av kunstgressbanene. To tydelig slitne lag møttes til denne kampen og i den stadig økende varmen var det fryktelig tøft å spille fotball. Men igjen viste Stoke fantastisk forsvarsspill og holdt unna for presset fra Exeter. For tredje gang denne dagen spilte Stoke 0-0 og kampen gikk dermed direkte til straffesparkkonkurranse, men der ble Exeter for sterke. Henning “Banks” Tell var fryktelig nære å redde mange av forsøkene som kom, men måtte se seg slått i fire av fem skudd. Hos Stoke ble det bare to mål på fire forsøk ettersom Exeter2 scoret til 4-2 på deres femte og siste straffe. Stoke gikk ut i 16-delsfinalen og tangerte dermed årbeste gjennom tidene. Stoke har nå kommet seg videre fra gruppa i tre av de fire siste årene, men hver gang har det blitt stopp i 16-delsfinalen.

Etter at cupen var over, var det ikke et slagent Stoke City som møttes for en siste samtale før en gikk hvert til sitt. Vi hadde vunnet gruppa vår, ikke sluppet inn ett eneste mål og alle var enige om at dette var en fantastisk dag som det alltid er. Og med Terry Conroy på sidelinjen som mentor og et vær du sjeldent får oppleve i Norge, var det ingen tvil om at dette var vårens vakreste eventyr.

Senere på kvelden var det klart for årsmøte på Tordenskiold og her skulle også Stokes beste spiller i turneringen kåres. Terry Conroy skulle dele ut prisen, men før det holdt han en tale for alle spillerne. Etter en samtale med Tony Pulis etter turneringen, ble de enige om at de norske Stoke-spillerne hadde fulgt oppskriften fra waliseren. I mål hadde vi en fantastisk keeper som fikk hjelp av to solide midstoppere. Vi hadde vår Banks, vår Shawcross og vår Huth bakerst og det resulterte i ingen innslupne mål på fire kamper. Vi hadde vår Delap som kastet langt inn i feltet etter å ha tørket ballen med håndkle i ekte Stoke-tradisjon. Det var vanskelig å kåre hvem som var turneringens beste spiller, men valget falt på evigunge Henning “Banks” Tell.

Tusen takk til Terry Conroy og kona Susan, alle spillere, tilskuere, Eirik som trofast ga håndkle til Delap da han skulle kaste sine missiler og alle andre som var involvert rundt Stoke under årets supportercup. En sosial dag som uten tvil må kalles “vårens vakreste eventyr”!